Årsmøte i Norske Museumsvenner

Også i år hadde RMV utsending til årsmøtet i Forbundet for norske museumsvenner, som ble arrangert i Bergen 19.-20.09.2015. Nestleder i styret for RMV, Fred Olav Slutaas, var til stede i Bergen, der første del av årsmøtet ble avviklet i vakre omvgivelser på Troldhaugen, nemlig i Trollsalen (bildet). Selvsagt har Bergen mange museer å velge mellom, men forbundet landet på en smal, men smart løsning for landsmøtedeltakernes museumsekskursjoner, bare musikkmuseer: Troldhaugen (E. Grieg), Siljustøl (H. Sæverud) og Lysøen (O. Bull).

Det var lærerikt å høre om arbeidet og utfordringene til museumsvenn-foreningene rundt om i landet, og én sak var gjenganger: Å få folk til å stille på dugnad. Ett eksempel: Venneforeningen for museet "Gamle Bergen", som har flere hundre medlemmer, annonserte utendørs dugnad en sen ettermiddag. De skaffet arbeidshansker, redskaper, gjorde klart for kaffe og mat og hadde museumsansatte til stede. Bare 3 personer møtte!!
Kanskje er det en lysning mht. dugnadsproblemet; et større museum i Norge har i alle fall ansatt en "Frivillighetskoordinator". Det skal bli interessant å følge med i akkurat denne utviklingen, for det må ei (system)endring til når det gjelder folks holdning til dugnad. Kanskje kan denne koordinatoren bane vei for nye måter å få folk til å ville møte opp på dugnad? Vi velger å håpe på det. Til og med på Maihaugen, der de før hadde venteliste på "Torsdagsvennene" (dugnadsgjeng), merker de nå en annen holdning.

Noen bilder fra ekskursjonene i Bergen (klikk på bildet for større versjon):

På Siljustøl i Harald Sæveruds komponistrom - eller arbeidsværelse.  Selvsagt fikk vi høre "Kjempeviseslåtten" i en fin intimkonsert i storstuen.

På Lyse kloster fikk vi bl.a. se gamle munkegraver tilpasset etter kroppens lengde og hodeform!

Interessant orientering om arbeidet og konserveringene ved klosteret - ved museumsvennforeningen og kultursjefen i Os.

I båt på vei til Ole Bulls villa på Lysøen. Og her er villaen i motlys:

 Her Ole Bulls berømte Cremona-fiolin fra 1700-tallet:

 Og nettopp på denne fiolinen får unge solister av og til spille når de gjester  Lysøen, og det skjedde også i vår lille konsert i denne fascinerende villaen. Og hvilken klang i fiolinen! Ikke minst fordi akustikken i det eiedommelige rommet, en slags syntese av katedral, stavkirke og konsertsal, var klar og veldig nær. Her er rommet:

Av Lysøens Venner, som har en interessant og mangfoldig oppgave på Lysøen, fikk vi forresten opplyst at Ole Bull på en eneste konsert tjente nok til å kjøpe hele Lysøen OG bygge den svære villaen! Altså datidens internasjonale rockestjerne.
---
Mye å lære av museumsvenner fra andre steder, mye ettertanke og mye inspirasjon etter et slikt landsmøte.