Formål:

Foreningen Romsdalsmuseets venner har til oppgave å støtte og stimulere Romsdalsmuseets arbeide økonomisk og på annen måte.
Foreningen skal tjene for diskusjons- og foredragsforum for museumsarbeid og kulturvern og støtte Romsdalsmuseets formål.
Romsdalsmuseets venner driver Holmarka besøksgård på dugnad.

Vil du støtte vårt arbeid kan du bli medlem ved å sende en e post til post@romsdalsmuseet.no eller gi et bidrag til bankkonto 4212 12 69117

torsdag 10. april 2014

Busstur til Løkken, Orkanger, Hitra og Frøya 5. - 7. september 2014

Bli med på busstur til Sør-Trøndelag i september.

Magerøya
Fredag 5. september
Turen starter på Romsdalsmuseet fredag morgen og kjører via Surnadal til det nye skimuseet i Rindal, som åpner i juni 2014. Skimuseet skal etableres i Heggemsfjøset, et fjøs datert tilbake til 1780 og som kommunen kjøpte i 1979. Flytting av fjøset til museumstomta inngår i prosjektet. Her  blir det lagt vekt på skimakertradisjonene som Rindal er kjent for, og vi kan se  Norges eldste skifabrikk . Effekter knyttet til skiløpere fra Rindal og Nordmøre vil også få sin plass i museet. 

 
I nybygget på museet serveres det lunsj før vi fortsetter over Vålåskaret, med Norges første fredede setergrend. Seterdrifta i Vålåskaret vart lagt ned i 1950-åra, men de fleste seterstuene er i dag i bruk som fritidshus. 
Setergrenda i Vålåskaret. Foto: trollheimsporten.no
Vi ser setergrenda godt fra bussen. Vi stopper ikke her, men besøker Løkken Verk hvor gruvedrifta startet i 1654 og ble drevet i 333 år.
Thamshavnbanen som ble åpnet i 1908 fraktet malm fra Løkken og ned til Orkanger. Den hadde også passasjertrafikk til 1963, banen ble nedlagt i 1974. I 1983 startet det første museumstoget, vi reiser fra Løkken til Bårdshaug Herregård med toget og får kaffe og vafler ombord.  
Bårdshaug Herregård var hjemmet til Christian Thams. Christian Thams var arkitekt, men mest kjent som en av samtidens mest energiske og kreative forretningsmenn. Både i Norge og i utlandet gjorde han seg bemerket som leder av store industri- og handelsforetak. På hans initiativ ble en ny gruveindustri skapt på Løkken Verk og landets første elektriske jernbane anlagt. Han ledet også trelastbruk i Norge og Sverige og handels- og gruveselskaper i Afrika. Fredagen avsluttes med omvisning og middag på Bårdshaug Herregård hvor vi også overnatter begge nettene.


Lørdag 6. september
Lørdag skal vi utforske Frøya og Hitra.  
Kystmuseet i kommunesenteret Fillan på Hitra er første stopp. De kan by på ulike utstillinger som "Folket i Flatvika": Det er ei utstilling om en flergenerasjonsfamilie som bor på en typisk liten gård et sted på Trøndelagskysten i året 1920. På denne tida er det et viktig tidsskille på kysten, overgangen fra den gamle, tusenårige kystkulturen og til vår moderne tid. I Flatvika har de fått separator og symaskin, og eldstegutten drømmer om at de skal få motorbåt. Museet inneholder også ei utstilling som viser norsk havbruksnæring på Trøndelagskysten. 

Den som vil oppleve et topp moderne oppdrettsanlegg i full drift, tilbys båttur i RIB (åpen hurtiggående båt) med fører og guide fra Fillan til en av Lerøy Midts flåter på Hitra. Dette er en tur som egner seg for alle, det er begrenset med plass, så her gjelder først til mølla prinsippet. Den som blir med til Lerøys oppdrettsanlegg må betale kr. 100 i tillegg.

På det gamle handelsstedet Hopsjø  er det tid for lunsj og omvisning. I sine velmaktsdager var Hopsjøen vanskelig å unngå for båter som trengte bunkring og muligheten til å slå av seg sjøvannet på farten opp og ned mellom Nord-Norge og markedene sørpå. I storhetsdagene var det over 40 bygninger her. Det var bevertning, overnatting og skjenking, stedet var utstyrt med egen smed, snekker, det var grisehus, saue- og storfefjøs og småbruk, i tillegg til trankokeri og fiskemottak. Den gamle krambua er bevart og er et museum i seg selv. 

Foto: hopsjo.no
Eieren av alt dette var slekten Parelius, som overtok fra begynnelsen av 1700-tallet. Handelen var internasjonal og blomstrende i lange perioder. På det meste lå en tredjedel av Hitras inn- og utmark under handelsstedet, i tillegg eide Parelius-slekten et eget fiskevær nordpå. Når det regnet på handelshuset, dryppet det på Kirken. Stedets rikdom manifesterte seg i hele fire kirker rundt Hopsjøen.
I dag brukes stedet til kurs, konferanser og som spisested.

På ettermiddagen kjører vi til Frøya. Fiskeværet Titran  ligger helt ut mot havet i vest. Titran er fra gammelt av et tradisjonelt fiskevær med mottak og videreforedling av hvitfisk.Været var et av de viktigste i Midt-Norge med stor og god havn. Ved Titran kapell står en bauta til minne om Titranulykka i 1899 da 140 fiskere fra hele Midt-Norge omkom under uvær på havet. Norges første vindkraftverk ble etablert på Titran. 
Vest for Titran, på et stort skjær står Norges høyeste fyr, Sletringen fyr, som er 45 meter høyt. Dagens fyr er et rødt støpejernsfyr ferdigstilt i 1923, men det første fyret på stedet ble bygd i 1899. Det jobbes nå for å rehabilitere fyret og den øvrige bygningsmassen og gjøre adkomstmulighetene bedre. 
 Stabben fort er et tysk kystfort fra 2. verdenskrig. Mellom 20 og 25 bunkere ble bygget på området, alle bundet sammen ved hjelp av 200 meter med underjordiske ganger gravd ut av krigsfanger i løpet av tre år. Fortet var en del av Atlanterhavsvollen og ble åpnet for publikum på 1990-tallet. 


I det gamle butikklokalet på Titran får vi en kaffekopp og et kakestykke før vi setter oss i bussen og kjører på yttersida av Frøya. Dagen avsluttes på Bårdshaug Herregård med middag.

Søndag 7. september
Hjemturen går om Hemne, der vi besøker  et gammelt handelssted Magerøya, grunnlagt i 1684. Magerøya ligger utenfor Gjengstøa ca 30 km fra Kyrksæterøra sentrum. Fra Gjengstøa fortsetter en med båt i 5 minutter. Magerøya  som er et gammelt handelssted og fremstår også som en natur- og kulturperle ved Trondheimsleia.Det staselige bygningsmiljøet som ønsker velkommen til øya, gjenskaper atmosfæren fra den tid da Magerøya var sentrum for det meste av virksomheten i distriktet. Her vil det bli omvisning og lunsj.
Tustna  er neste stopp, vi besøker Kråksundet Sjøbruksmuseum. I Kråksundet er lang tradisjon for ulike former for kystfiske. Her ble det også i sin tid drevet landnotfiske etter sild med faste kasteplasser. Det var i Kråksundet den første "moderne" klippfiskproduksjonen i Norge kom i gang. Hollenderen Jappe Ippes fikk  i 1691 kongens godkjenning og enerett til å starte med denne produksjonen.
I sommersesongen er det stor aktivitet på museumsområdet med bl.a. museumsdager, veteranbåttreff og St. Hansfeiring. For dem som kommer båtveien, er Kråksundet en god ankringsplass i smult farvann.
Fra Tustna går turen til Seivika i Kristiansund og vi kjører på østsida av Freiøya før vi tar siste stopp på hjemveien i  Knudtzonlunden

Knudtzonlunden var bygd som feriested for Nicolay Heinrich Knudtzon født i 1816 i Kristiansund. Sparebank 1 Nordvest kjøpte for en tid tilbake Knudtzonlunden fra 1875 for fem millioner kroner. Nå er prakteiendommen tilbakeført til fordums prakt for mer enn 30 millioner kroner.Rundt bygningene ligger en fantastisk fin hage som også er restaurert. Hele eiendommen som er på 9,5 mål ligger flott til med utsikt mot Freifjorden og Nordmørsfjellene. 

Bindende påmelding til turen sendes til post@romsdalsmuseet.no

Turpris:
Medlemmer i Romsdalsmuseets Venner kr. 4400
Ikke-medlemmer kr. 4750
Tillegg for enkeltrom kr. 600

Prisen inkluderer busstur, 2 overnattinger m/frokost, 3 lunsjer, 3 kaffe-kake og 2 middager. Inngangsbillett til alle omvisninger.

Påmeldingsfrist: 20.juni 2014


Bi

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar